Exile

Det er en følelse av at hele verden rundt deg er i bevegelse, mens du står midt i dette kaoset, helt alene. Disse usynlige veggene som virker å presse seg nærmere og nærmere, og hvert skritt føles som å tilbakelegge tusen mil. Det er som om du prøver å komme deg ut, men alt du klarer er å synke dypere ned i dine egne tanker og frykt. Natten nærmer seg, og med den kommer den mørke tomheten som du vil flykte fra, men du vet ikke hvor. Og der er det – selvinnestengelsen. Du er som din egen fengsel, og hver eneste hvisking fra de mørke hjørnene minner deg om det. I denne flukten er det ingen seier, bare en søken etter en utvei som ikke ser ut til å eksistere. Du er omgitt av spøkelser – dine egne usikkerheter, og uansett hvor hardt du prøver å rømme, er skyggen din alltid i nærheten, med våpen i hendene som er rettet mot deg selv. I denne indre eksil er du helt alene.