(ecco)

Det er som om noen har funnet en gammel kassett med en stemme som ikke lenger høres i virkeligheten. Alt er i tåke, på randen av glemselen: fragmenter av bilder, setninger, som fingeravtrykk på glass. Ingenting roper, men alt gjør vondt. Denne låten er som en følelse som ikke lenger passer inn i nåtiden, men som ennå ikke har gitt slipp. Det er som om «det var noe mellom oss», bare sunget mykt, på grensen til søvn. Og spørsmålet går i ring: «will be we sometime together?» – som om man vet at svaret mest sannsynlig er nei.