Somewhere Over Laredo

✈️Når virkeligheten er en plastkopp med is, et trangt sete ved vinduet og tjue minutter til landing, er hodet fast bestemt på å være et helt annet sted. Der ørkenen lyser, der elven suser under månen, der den sølvfargede spennen på jeansene glitrer i mørket, litt sterkere enn stjernene. Ja, det gikk ikke. Ja, jeg burde ikke ha begynt. Men hvem kan stoppe alt dette, når selv i 30 000 fot høyde ligger hjertet mitt fortsatt på bredden av Rio, ved siden av den som kunne klemme så godt, som om morgendagen ikke fantes. Så vi flyr – vestover, opp i himmelen, bort fra oss selv, men litt nærmere minnene som lukter støv, hud og én stor feil som jeg fremdeles er litt lei meg for.